Etter om lag 50 år er det på tide å oppdatere våpenloven. Etter flere års forarbeider er en ny lov nå vedtatt av Stortinget. Endringene som kommer når loven trer i kraft vil stort sett være lovfesting av av gjeldende rett. Det betyr i praksis at i stedet for at norske sportsskyttere må forholde seg til en rekke forskrifter, rundskriv, etablerte rutiner og så videre, kan de nå helle lene seg på en mer forutsigbar lov. Det er noe de fleste bør sette pris på.
Det meste blir altså stort sett som før, og de mange skytterforbundene som kom med innspill underveis i arbeidet med å utforme den nye loven har i stor grad blitt hørt. Mange av de opprinnelige forslagene, spesielt de som ble kraftig kritisert, har ikke kommet med i den nye våpenloven. Riktig nok blir det noen innstramminger i forhold til hvordan loven var før, men stort sett er ikke disse veldig dramatiske, og det er mye fornuftig i den nye lovteksten.
Noen punkter i våpenloven møtes med kritikk
Enkelte viktige, kritikkverdige endringer har det likevel blitt i den nye våpenloven. Først og fremst er dette knyttet til inspeksjon hjemme hos våpeneiere. I den gamle loven var det klart og tydelig at politiet hadde rett til å komme på hjemmebesøk, for eksempel for å inspisere at våpen ble riktig oppbevart. Det skulle da gis varsel minimum 48 timer i forkant, som har vært oppfattet som en god og fornuftig praksis.
Med den nye loven blir imidlertid punktet om forvarsel fjernet, som har fått mange forbund til å reagere – blant annet med henvisning til Grunnlovens forbud mot vilkårlig husransakelse, privatlivets fred, og mye annet. Politikerne har riktig nok gått ut og sagt at det naturligvis fremdeles skal være et forvarsel før hjemmebesøk, og at dette skal komme med i den kommende nye våpenforskriften, som skal ledsage loven. Flere har stilt spørsmål ved hvorfor man skiller ut en sentral regel til forskrift, når litt av meningen med ny lov var å samle nettopp de mest sentrale poengene i lov i stedet for i forskrifter, rundskriv og mye mer.
En annen nyhet som enkelte har reagert på er at politiet nå vil få anledning til å hente ut medlemslister fra idrettslagene. Flere har pekt på at politiet allerede vet hvem som eier våpen, og er ukomfortable med å skulle utlevere sensitive opplysninger som medlemsregistrene sine når dette er noe politiet kunne bedt den enkelte våpeneier om. Det er likevel noe annet som har opptatt flertallet av norske våpeneiere.
Forbud mot halvautomatiske rifler
Det punktet som flest var bekymret for under forarbeidene var naturligvis ryktene om et forbud mot halvautomatiske rifler. Når den nye våpenloven kommer på plass er et slikt forbud også på plass. Dette er imidlertid litt komplisert, for i forhold til gjeldende praksis blir det ikke så veldig annerledes – for noen.
Halvautomatiske er allerede stort sett forbudt i Norge, men det finnes en del unntak. Forbudet som nå kommer er laget for å omfatte «halvautomatiske rifler med størst skadepotensiale, altså rifler opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon, eller for militære eller politi». Nøyaktig hva det skal bety er vanskelig å mene noe om. Det skal fastsettes egne regler i forskrift for godkjenning av halvautomatiske rifler, både for jakt og sportsskyting, som for enkelte – særlig relevant for NROF og DSSN – også kan inkludere de nevnte riflene med «størst skadepotensiale».
Våpeneiere som får sine våpen forbudt, og som ikke klarer å skaffe dispensasjon etter den nye forskriften som kommer, vil få tre år på seg til å selge våpenet – en praktisk umulighet for de fleste – før det skal avhendes til politiet. Det vil ikke gis noen form for erstatning for våpen som leveres inn til destruksjon. Regjeringen, og særlig Høyre, har også gått høyt ut med beskjed om at jaktvåpenet Ruger Mini-14 spesielt skal forbys. Det har også blitt bemerket fra flere skytterorganisasjoner at dette våpenet hverken ble konstruert for å avgi helautomatisk ild, for militæret eller for politiet. Hvordan dette blir fulgt opp i praksis gjenstår å se.
Mange ubesvarte spørsmål
I tillegg, og litt under radaren for mange, kommer at Stortinget i praksis vedtok å innføre EUs våpendirektiv. Mens den nye våpenloven ble behandlet som proposisjon 165 L ble nemlig dette direktivet behandlet omtrent samtidig, som proposisjon 166 S. Der står det at pistoler med kapasitet til mer enn 20 skudd, så vel som rifler og hagler med kapasitet til mer enn 10 skudd, vil kategoriseres som «klasse A-våpen». Dette er en kategori våpen som skal være generelt forbudt.
Uten å gå nærmere inn på hvor merkelig det er å snakke om «våpen med kapasitet større enn X skudd» når de har løse magasiner – som kan være av en hvilken som helst lengde – må vi bare slå fast at dette kan gi uventede konsekvenser når forskriften kommer. Fra prop 166 S ser det også ut som alle som er godkjent for å eie et «klasse A-våpen», som vil inkludere svært mange norske sportsskyttere, skal få sitt aktivitetsnivå kontrollert av politiet med høyst fem års mellomrom. Det kan imidlertid hende det kommer unntak for skyttere som hadde ervervet sine våpen før loven trer i kraft. I det hele tatt er det flere ubesvarte spørsmål her.
Flere gode nyheter også
Det er altså en del kritikkverdige punkter, og flere ubesvarte spørsmål. Likevel er det flere gode nyheter også i den nye våpenloven. Blant annet vil det kunne gis dispensasjon fra dagens absolutte 21-årsgrense for erverv av håndvåpen, ned til 18 år, for svært aktive unge konkurranseskyttere. Dette er svært bra for rekrutteringen av juniorer til flere grener av skytesporten. I tillegg utvides jaktgarderoben fra seks til åtte våpen, kanskje som et «plaster på såret» til jegerne som nå vil miste en del av sine halvautomatiske rifler.
I tillegg er det også som sagt mye klargjøring av dagens regler i den nye loven. Det vil gi mer forutsigbarhet, mindre rom for tolkning ute på våpenkontorene, og trolig mer lik – og lovlig – praksis over det ganske land. Skytterne har blitt hørt på mange punkter, som beviser at det nytter å engasjere seg!
Les også: Det nærmer seg ny våpenlov – organisasjonene var godt representert
