Det har unektelig skjedd et par ting siden vår nåværende våpenlov ble skrevet. Vi har sendt mennesker til månen, oppfunnet Internett, og utryddet sykdommer som kopper. På musikkfronten har både ABBA og The Beatles rukket å ta av og gå i oppløsning.
I løpet av samme periode vi i Norge rukket å både ta i bruk og fase ut AG-3 som tjenestevåpen. Da Gaston Glock grunnla et lite selskap du kanskje har hørt om var loven allerede drøyt 20 år gammel. Da er det kanskje på tide med en ny versjon?
Stort sett fornøyde
Klokken 11 i dag ble det avholdt en åpen høring for Justiskomiteen i forbindelse med forslaget til ny våpenlov som er presentert i proposisjon 165 L. På høringen var de fleste skytterorganisasjonene representert. Komiteen fikk høre innlegg fra både NJFF, NSF, DFS, NROF, DSSN, NSU, SWS og NMF – samt Norsk Våpeneierforbund, Norsk Våpenhistorisk Selskap og Scandinavian Ammunition Research Association. Jevnt over var tilbakemeldingene fra organisasjonene positive.
– Vi er generelt og i hovedsak godt fornøyd, men vi har noen punkter som vi gjerne vil understreke overfor komiteen, sa generalsekretær Espen Søilen i NJFF.
Denne holdningen gikk igjen i de fleste representantenes innlegg. Mye av lovforslaget vil da også flytte gjeldende regler og gjeldende praksis fra forskrifter og inn i selve våpenloven. De innstrammingene som foreslås får stort sett også støtte fra forbundene. For eksempel foreslås det i den nye loven at politiet skal få avgjøre om noen er skikket til å låne våpen, i motsetning til dagens løsning. Dette forslaget fikk bred støtte fra skytternes egne organisasjoner – men med forbehold om at behandlingstiden da må bli rask, og at slike tillatelser må ha en viss varighet.
– Det er forståelig at sikkerhetsvurderingen ved utlån av våpen til personer som ikke har våpentillatelse fra før blir overført til politiet. Vi ber om at det blir etablert gode og effektive elektroniske rutiner, slik at ventetiden for en slik utlånstillatelse blir kortest mulig. En midlertidig tillatelse kan heller ikke være for én enkelt gang, men må kunne gjelde for eksempelvis et år av gangen. Dette bør presiseres i et eget punkt i loven, uttalte Jarle Tvinnereim fra DFS.
Kritikk av uanmeldt kontroll
Gjennomgående var det kun to punkter i forslaget til ny våpenlov som fikk sterke innsigelser fra organisasjonene. Først og fremst av disse var uanmeldt politikontroll av våpenoppbevaring. I dag skal en få varsling i god tid før det skal utføres kontroll av våpenskapet, men det er ingen formuleringer om slik varsling i lovforslaget. Norsk Våpeneierforbund var de som gikk lengst i å kritisere dette, og fikk bred støtte til sin kritikk.
– Dette er prinsipielle betraktninger som handler om hvordan rettsstaten Norge skal se ut. Her må man forholde seg til våpen som man gjør på andre måter i samfunnet, mente Søilen i NJFF.
– Det må være en forglemmelse at krav til forhåndsvarsling av politiets kontroll av oppbevaring av våpen ikke har kommet med i lovteksten, var Tvinnereim i DFS’ kommentar.
De øvrige forbundene sluttet seg til disse betraktningene. Flere sa seg også enige i at selve den fysiske kontrollen godt kan utføres av et sivilt kontrollorgan – snarere enn av uniformert politi.
Halvautomatiske rifler og våpengarderober
Det andre punktet organisasjonene reagerte negativt på var at forslaget vil gi forbud mot en del halvautomatiske rifler. Dette vil få tilbakevirkende kraft. Det blir heller ingen erstatning til våpeneiere som ville bli nødt til å levere sine lovlig ervervede våpen til destruksjon. Inntil forskrift er klar er det imidlertid knyttet en del usikkerhet til hva slags våpen dette i tilfelle ville være, og hvordan saken vil komme til å utspille seg. Fra NROF ble det også påpekt at det er viktig for deres medlemmer å kunne øve med sivile, halvautomatiske våpen som minner om deres tjenestevåpen.
– Både for kompetansevedlikehold og konkurranseskyting er forbundet og medlemmene avhengig av å kunne investere i relevante våpen og utstyr. For friville organisasjoner med anstrengt økonomi er det naturligvis viktig å ha sikkerhet for investeringene. Loven må derfor ikke ha tilbakevirkende kraft. Dersom dette likevel skulle bli tilfelle må våpeneiere sikres full erstatning for våpen og utstyr, mente Jørgen Berggrav i NROF.
Fra DSSNs side ble det minnet om at organisasjonen allerede praktiserer strengere krav til erverv enn dagens regelverk tilsier. Organisasjonen påpekte at norsk deltakelse – og konkurransedyktighet – i internasjonale konkurranser forutsetter at norske skyttere har tilgang på de våpen og magasiner som benyttes i dag. Organisasjonen påpekte også at ved å samle utøvere i seriøse, ansvarlige skyttermiljøer er det forbundene som fremmer den gode våpenkulturen Norge er kjent for.
Andre «hete» tema var en nær unison støtte til at sportsskyttere fortsatt skal få avgjort hvilke, og hvor mange, våpen de skal kunne erverve på grunnlag av hvilke grener de konkurrerer i – og hvor aktive de er – snarere enn som en «våpengarderobe» med øvre grense, av typen jegere er kjent med. SWS lanserte et forslag om å skille mellom hagler til jakt, med de magasinbegrensningene disse har, og hagler til sportsskyting. Dette gjøres ikke i dag, men ville åpnet for deltakelse i flere internasjonale grener for både SWS og DSSN. Ellers ytret både Norsk Våpenhistorisk Forening og Scandinavian Ammunition Research Association ønsker om å kunne benytte sine samlerobjekter, om enn i begrenset utstrekning.
Du kan se opptak av hele høringen i Stortingets videoarkiv.
Bakgrunn for saken:
I flere år har det blitt tenkt, grublet og foreslått mye med hensyn til en ny våpenlov. Siden den gjeldende loven er over 50 år gammel har mye ny utvikling blitt møtt med rundskriv og forskrifter. I tillegg har selve våpenloven blitt justert enkelte ganger underveis. Dette har tidvis gjort det krevende å få oversikt over hva som faktisk er de gjeldende reglene på enkelte områder.
Lovforslaget i prop. 165 L bygger på arbeidet til våpenlovutvalget, som arbeidet med saken fra 2010 til 2011, samt høringssvarene som kom inn fra en rekke høringsinstanser i løpet av 2012. Høringsinstansene inkluderer representanter for politiet, skytterforbundene, og en rekke andre samfunnsaktører. I tillegg har det vært nødvendig å se til internasjonale avtaler og konvensjoner, og lære av lovverket i våre naboland.
Oppdatering: Stortinget har nå vedtatt en ny våpenlov.
Les mer: Slik blir den nye våpenloven
