Dynamisk sportsskyting kalles ofte «skytesportens Formel 1». Med finjusterte, spesialiserte våpen og annet utstyr er ikke sammenlikningen helt feil. I Norge er det nærmere 80 klubber som driver med sporten, og disse er organisert under DSSN. DSSN er i sin tur organisert i International Practical Shooting Confederation – eller bare IPSC – som står for regler og organisering til både pistol, rifle og hagle rundt om i verden. I Norge konkurreres det kun med rifle, minirifle og pistol, da hagler med kapasiteten som behøves ikke er lovlige her ennå.
Hva er dynamisk sportsskyting?
Dynamisk sportsskyting handler om å balansere presisjon, kraft og hurtighet. Det betyr å bruke grovkalibrede våpen med mye kraft, som man trekker og beveger seg hurtig rundt med, mens man presist treffer målene sine. Hvis du er kjent med feltskyting innen NSF finnes det noen likhetstrekk, men også mange forskjeller.
Rent praktisk skyter bare én utøver av gangen. Du starter på en angitt posisjon, i en angitt stilling, og skal så bevege deg gjennom en løype – kalt en «stage». I løpet av en stage vil det være alt fra en liten håndfull til flere dusin separate mål. De fleste målene vil være stillestående, men noen kan være bevegelige. De fleste målene du ser på en stage skal treffes to ganger, men enkelte typer mål skal kun treffes én gang. Det finnes også en type mål du ikke skal treffe, såkalte «no-shoots», som gjerne plasseres tett inntil de vanlige målene for å øke vanskelighetsgraden.
Du har ingen tidsfrist, men det lønner seg å være så rask som mulig. Når du er ferdig regnes nemlig poengene dine sammen, basert på hvor presist du skjøt underveis. Denne poengsummen deles så på tiden du brukte, for å komme frem til endelig resultat for den stagen. Et stevne i dynamisk kalles en «match», og består av flere slike stages. Matchvinneren er den som klarer seg best sammenlagt, mens alle andre får sin poengsum oppgitt i prosent av vinnerens resultat.
Alt i alt er det en utfordrende sport som krever mye av både utøveren og utstyret. Mange har alltid med seg reservedeler til sitt våpen, så de selv kan reparere underveis ved behov – og det er lurt å lære seg innsiden av våpenet sitt å kjenne.
Hvor starter jeg?
Aller først må du melde deg på, og få plass på, et godkjenningskurs. Disse organiseres som regel et par ganger per år i de forskjellige DSSN-tilknyttede klubbene. Kapasiteten er dog begrenset, så du bør være tidlig ute med å melde interesse. Enkelte klubber har også satt et tak på antallet aktive medlemmer de ønsker, for å kunne bli best mulig kjent med medlemmene de har.
For å komme i gang med dynamisk sportsskyting er det også en forutsetning at du allerede er godt i gang med «vanlig» pistolskyting. For å kunne delta på det obligatoriske kurset bør du nemlig ha en del skyteerfaring. Du må også ha din egen, godkjente pistol til sporten, og det forutsettes at du er meget godt kjent med sikker bruk og håndtering av håndvåpen. Terskelen for å sende noen hjem er lav.
Til slutt må du også beherske engelsk, siden dette er «arbeidsspråket» innen dynamisk. Sporten er svært internasjonal, og regelverket er felles for hele verden. Det er nokså vanlig med besøk fra utlandet på norske stevner, og vice versa. Når du samler nordmenn, finner og spanjoler på samme skytebane sier det seg selv at de bør være enige om hva slags kommandoer som gjelder!
Når godkjenningskurset er bestått, og du har fått plass i en DSSN-tilsluttet klubb, er det egentlig bare én ting som gjenstår: å delta på stevner, treninger, dugnader og så videre, akkurat som i ethvert annet slags skytterlag.
Hva koster det?
Sammenliknet med andre grener innen skytesporten kan det være nokså kostbart å drive med dynamisk sportsskyting. Kurs og kontingenter må naturligvis betales, men dét er ikke så all verdens dyrt. Selve våpnene koster også litt, men en pistol må du jo uansett ha før du begynner. De fleste nybegynnere velger å starte i Production-divisjonen, hvor det er en egen liste over tillatte våpen som kan brukes. I denne divisjonen bør du ha minst tre magasiner, og helst enda noen flere.
I tillegg til våpen og magasiner må du ha det som kalles en skyterigg. Denne kan det lønne seg å ha klar allerede til første dag av godkjenningskurset, slik at du tidlig får vite om den fungerer for deg, må tilpasses, eller bør byttes. Riggen setter du sammen av et spesiallaget inner- og ytterbelte, et hylster for våpenet, og holdere for magasinene. For nybegynnere vil dette typisk koste et par-tre tusen kroner. Pass dog på at du kjøper utstyr som er tilpasset IPSC-skyting! Det er nemlig egne regler for deltakerutstyr, og for hvor på kroppen dette kan plasseres. Alt i alt kan det være lurt å lese litt i regelboken.
Til slutt koster det også litt å være med i konkurranser. Matchene som arrangeres i Norge er stort sett Level I eller II. På førstnevnte kan kun medlemmer i klubben som arrangerer være med, og startavgiften pleier å være på noen tikroninger. Level II, som er åpne for flere, koster normalt en hundrelapp eller to. Vi har også en høy andel større Level III-matcher, som kan ha startavgifter på opp mot tusen kroner. Ammunisjon er heller ikke gratis, og det går fort noen hundre patroner per konkurranse.
Den viktigste investeringen er imidlertid godt beskyttelsesutstyr. Hvis pistolen din er så billig at den gir deg dårlige resultater kan det plage deg til du får kjøpt noe bedre. Hvis hørselvernet ditt er så billig at det gir deg hørselsskade vil det følge deg livet ut. Som i all pistolskyting er hørselvern obligatorisk, og det er veldig vanlig å bruke ekstra ørepropper inni øreklokkene.
Hva mer trenger jeg?
På de mange innendørs anleggene har det med tiden blitt ganske vanlig å bruke pustemaske. Det blir fort mye bly og avgasser i luften når flere titalls skyttere løper rundt og skyter hundrevis av skudd hver, og et partikkelfilter vil hjelpe deg holde blynivået i kroppen nede. En maske bør ha god passform over nese og munn, uten å komme i veien for briller og hørselvern. Utskiftbare filtre er også bedre, og på sikt billigere, enn engangsmasker.
Gode, duggfrie skytebriller vil være en annen god investering. Helt enkle vernebriller er godt nok til baneskyting, men når du løper frem og tilbake kan det være lurt å finne noe som er laget for formålet. Hva gjelder klær og annen staffasje er det viktigste å være pragmatisk, og å tenke på komfort. Det kan være lett å hekte seg fast når man løper gjennom en stage. En enkel skjorte – kort- eller langermet – stappet nedi en god turbukse er derfor ofte mer enn godt nok.
På føttene foretrekker mange å bruke fjellsko eller turstøvler som gir foten god støtte. Andre sverger helhjertet til joggesko som kombinerer lav vekt og godt, grovt grep. Vinterstid bør du ha en skikkelig jakke som du enkelt kan vrenge av deg før du skal til pers, og noen solide votter å varme fingrene i er heller ikke dumt. Kort sagt lønner det seg å følge med på værmeldingen, og å kle seg deretter!
Som i all skytesport er det også greit å huske på at dynamisk sportsskyting er ikke en treningsleir for actionhelter. Tropper du opp i full stridsutrustning, kamuflasjemønstre og annet «taktisk» tullball vil du først og fremst bli ledd av, og deretter sendt hjem.
Hvis dette høres ut som noe for deg er det bare å besøke DSSN.no, finne nærmeste klubb, og komme i gang!
