Ruger Mk III Target kom ut i 2004, og er dermed det nest nyeste medlemmet i klodens kanskje mest populære pistolfamilie. Den aller første varianten kom på markedet i 1949, og siden har disse smarte små traktorene av noen våpen blitt produsert i flere millioner eksemplarer. I Norge er den uhyre populær som klubbvåpen – trolig er det bare forgjengeren, Ruger Mk II, som har introdusert flere nordmenn til pistolskytingens gleder.
Ut av boksen
Ruger Mk III er en halvautomatisk .22 LR-pistol. Utgaven vi ser på i dag veier 1190 gram, har en pipe på 140 millimeter (altså 5,5 tommer), og en tottalengde på 250 millimeter. Pistolen er 140 mm høy, og 30 mm tykk, og den kommer med magasiner som tar ti patroner hver. Du ser også raskt at mekanismen er litt uvant; her har du nemlig ingen bevegelig sleide. I stedet funksjonerer våpenet ved at hele bolten slår rett bakover, ut fra pistolens overdel.
Sleidestopper, magasinutløser og sikring er låst på venstre side av pistolen. Likevel er faktisk ikke denne modellen så aller verst for links-skyttere. Det fungerer greit, om ikke helt optimalt, å manipulere både sleidestopperen og magasinutløseren med venstre hånd alene. Sikringen er det eneste virkelig kinkige, men denne er klønete å slå av eller på med en hånd uansett.
Forsiktet er et vanlig fastmontert korn, mens baksiktet er justerbart både opp, ned og sidelengs. Som standard er alt helt sort, bortsett fra den røde logoen på skjeftene, men det finnes flere modeller – blant annet i rustfritt stål.
I praktisk bruk
Full åpenhet: Det er en grunn til at Ruger Mk III er et ustyrtelig populært klubbvåpen – og til at de fleste går videre med noe helt annet for sin egen del. Selv om skjefteplatene gir godt grep har ikke ergonomien utviklet seg noe særlig på disse pistolene siden 40-tallet, og det merkes. Selv om det bare er en .22 LR har munningen veldig lyst til å sprette opp for hvert skudd. Avtrekket er heller ikke noe å skrive hjem om, og de sorte siktene gir ikke det beste siktebildet.
Det som er noe å skrive hjem om er driftssikkerheten. Selv om Browning Buck Mark har et svært godt rykte hva gjelder pålitelighet, så blekner det i møte med en Ruger. Disse enkle, robuste små .22-kalibrede sakene er virkelig for traktorer å regne. De kan nesten være så skitne du bare vil, og de vil fortsette å fungere. Vi kjenner aktive skytterlag hvor klubbvåpnene blir flittig brukt, og hvor puss av Rugerne er en dugnadsjobb. Den dugnaden skjer kanskje en gang i året.
Når det gjelder presisjon er en Ruger Mk III mer enn god nok for å komme i gang med pistolskyting. Pistolen er mer treffsikker enn du er frem til du har sendt avgårde ganske mange tusen skudd – og en virkelig dyktig skytter med en Ruger Mk III vil nokså enkelt utkonkurrere en nykommer til sporten som er utstyrt med et fullblods konkurransevåpen.
Tilpasning og pleie
Det er mulig vi til nå har gitt inntrykk av at en Ruger Mk III er et dårlig kjøp for en privatperson. Det må vi i tilfelle få beklage, for det er ikke meningen. Rett fra fabrikken er den som sagt veldig fin for nybegynneren, men den har noen overraskelser på lur også for den mer erfarne. Det finnes nemlig en rekke muligheter til å oppgradere, justere, spesialtilpasse og konfigurere denne pistolen til akkurat din bruk.
Vil du ha et lengre løp? Kortere? Bedre sikter? Skifte ut hele bolten? Ikke noe problem. Kanskje det er fordi den er solgt i så voldsomt mange eksemplarer, men det finnes i alle fall et enormt utvalg ekstrautstyr til dette våpenet. Med konkurranse-tilpassede deler kan dette bli et helt annet våpen, med tanke på ting som avtrekk og presisjon. Vær i så fall forberedt på at det ikke er like mye til uslitelig traktor også.
Når det kommer til vedlikehold skal det i teorien være en smal sak. Du vipper ut hovedfjær-gruppen fra skjeftet, slipper ut bolten, og drar frem overdelen. I praksis kan det være verre. Dersom du lar det gå altfor lang tid mellom hver puss kan delene sette seg voldsomt hardt, og du vil måtte bruke ganske mye rå makt for å få den fra hverandre. Overdelen er også en ganske innfløkt ansamling kriker og kroker, og kan være riktig klønete å få skikkelig ren.
Til slutt skal våpenet monteres igjen, og da gjelder det å holde tungen rett i munnen. Hammeren skal posisjoneres riktig i forhold til hver del som kobles på, og du må inn og ut med tomme magasiner underveis i prosessen for å få alt til å stemme. Det er et lite puslespill – heldigvis trenger du ikke gjøre det så ofte.
Alt i alt
Som klubbvåpen er Ruger Mk III fremragende. Ettersom den ikke er spesielt tilgivende er det lett å se når man gjør feil, slik at man kan jobbe med å bli bedre. På ett eller annet tidspunkt kommer du nok likevel til å ønske deg noe bedre – men der kommer tredjepartsleverandører inn. Det koster litt, men du kan lett oppgradere en slik pistol til å få bedre presisjon, avtrekk og funksjonering.
Nå som Ruger Mk IV har overtatt for denne pistolen får du ikke kjøpt den ny. Brukte modeller vil likevel dukke opp i ny og ne. Klubbvåpen er som regel være kraftig slitt innen de selges, men om du får tar i et en brukt Ruger Mk III Target til rundt tusenlappen kan det være et godt kjøp. Det er ingenting en skikkelig dyprens (og kanskje en ny overdel) ikke kan fikse. Ruger Mk III Hunter, som vi ikke har vært inne på i dag, er et ganske annet våpen – og vil koste en god slump mer.
