Chiappa Rhino kom på markedet i 2009, og ble nok raskere lagt merke til av Hollywood enn av sportsskyttere – som en slags «2000-tallets Desert Eagle». Den futuristiske designen er lett gjenkjennelig i serier som The Expanse og Altered Carbon, og i filmer som Total Recall og Divergent. Ute i den virkelige verden er den imidlertid ikke et særlig vanlig syn, og det vekker som regel stor interesse hvis et eksemplar dukker opp på en skytebane.
Våpenet kommer i versjoner med to, tre, fire, fem og seks tommers løp, henholdsvis betegnet som 20DS, 30DS 40DS, 50DS og 60DS. Utvalget av kalibre og overflatebehandlinger er enormt; i alt tilbyr Chiappa hele 60 forskjellige modeller å velge blant. Vil du ha den gullbelagt? Grønn? Virker 9x21mm som et bra revolverkaliber? Hva med .40 S&W? Når hele produksjonslinjen er datastyrt CNC-maskinering har Chiappa tydeligvis stor frihet til å eksperimentere med sortimentet.
Nylig fikk vi i alle fall pakke opp en Chiappa Rhino 60DS i kaliber .357 Magnum. Dette våpenet tar vi en nærmere titt på i dag.
Les også: Unboxing av Chiappa Rhino 60DS
Ut av boksen
Til å være en diger, sort håndkanon er denne Rhinoen bemerkelsesverdig lett. Rammen er laget av en spesiell aluminiumlegering, som gjør at vekten klokker inn til bare 940 gram. Til sammenlikning veier S&W 686-7 med like lang pipe 1290 gram; altså en god tredjedel tyngre. Lengde og høyde måler vi til 268 x 140 millimeter. Det tykkeste punktet er 35 mm ved sylinderen, som er gjort heksagonal nettopp for å barbere av litt bredde. Rammen er tykkest rundt løpet; knapt 22 mm.
Våpenet er jevnt over ganske symmetrisk utformet, med ett unntak. Sylinderen svinger til venstre, og det er også der du finner hendelen for å løse den ut. Høyrehendte skyttere drar hendelen ned med tommelen, og gir sylinderen et litt bestemt trykk med pekefingeren for å vippe den ut. Links-skyttere vil nok slite med å gjennomføre denne operasjonen med én hånd.
Hva gjelder grepet er dette i valnøtt, skjønt gummi er også tilgjengelig. Ved første øyekast kan standardgrepet på Chiappa Rhino se både kort og lite ergonomisk ut. Når vi plukker opp våpenet merker vi imidlertid at det sitter veldig godt i hånden. Du skal ha temmelig brede hender før det blir for smått, og hvis du normalt skyter med medium grep er det definitivt ikke noe problem.
I praktisk bruk
Tidlige anmeldelser av Chiappa Rhino kritiserte våpenet for å ha tungt avtrekk. Det er nok fortsatt til en viss grad tilfelle. Selv uten avtrekksvekt tilgjengelig merker vi at særlig DA-avtrekket er direkte tungt. Om du drar avtrekkeren sakte nok bakover kan du også føle mekanismen på innsiden gjennom små «knepp» i bevegelsen. Med et mer bestemt, rolig avtrekk er dette imidlertid ikke merkbart. Single action-avtrekket er betydelig lettere, om enn litt mindre perfeksjonert enn de klassiske S&W-revolvernes.
Det er også noen finurligheter i selve bruken. For å skyte SA trekker du det som ser ut som en hane bakover, og slipper den frem igjen. Dette kan virke litt bakvendt, men dette våpenet har en intern hammer, og den store hendelen bakerst er derfor bare en spak. En liten rød indikator ved siden av denne hendelen forteller når den interne hammeren er spent opp. Dette skyldes at våpenet avfyrer patroner fra det nederste kammeret, så den fysiske hammeren sitter like foran grepet.
Av samme grunn må du være forsiktig med hvor du putter fingrene dine når du skyter. Utblåsningen fra siden av sylinderen, som på andre revolvere er høyt oppe, er nemlig mye nærmere hånden din på en Chiappa Rhino. I bruksanvisningen er det tegnet opp hvordan du helst bør holde våpenet under bruk, så advarselen om at du bør lese manualen før bruk er ikke bare til pynt.
Aller mest interessant er imidlertid rekylen. Før vi tok den opp på banen hadde vi lest flere steder at å skyte .38 Special i en Chiappa Rhino skulle føles omtrent som .22 LR i andre våpen. Vi trodde det var en kraftig overdrivelse. Det var det ikke. Det er forsvinnende lite, på grensen til til ikke-eksisterende, munningsvipp med dette kaliberet. Det aller meste av rekylen trykker våpenet rett bakover, så selv om du vil kjenne det i håndbaken etter en god økt er det svært lett å finne tilbake til målet. For øvrig har Chiappa Rhino et direkte nydelig siktebilde med fiberoptiske korn.
Tilpasning og pleie
Med et våpen som dette er det lite å tilpasse. Siktene er lette å justere alle veier, med fine indikatorlinjer du kan følge mens du skrur. Siden Chiappa Rhino er et litt spesielt våpen er det også begrenset med tredjepartsutstyr tilgjengelig. Chiappa produserer imidlertid ettermonterbare konkurranseavtrekk til disse revolverne. Dette skal være vesentlige bedre enn det vanlige, USA-beregnede «carry»-avtrekket som sitter i fra fabrikken, uten at vi har fått testet det selv. Du får også tak i andre grep, og grepet er bare festet med én skrue.
Hvis du har lyst til å surre fast lasere, lykter, siktemidler og den slags er det skinner for dette både oppe og nede på den sekstommeren vi tester i dag. På Chiappa Rhino 40DS og 50DS mister du skinnen på oversiden, mens de enda kortere modellene ikke har noen slike muligheter.
Hva gjelder puss og pleie er det en rask og enkel affære. Du vipper ut sylinderen, sjekker at den er tom, og pusser både inn- og utsiden. Det er ikke nødvendig å skru noe løst, selv om det er litt kinkig å komme til mellom utkasteren og tønna. Selve mekanismen er det best å la være veldig i fred. Dette er italiensk ingeniørkunst på sitt beste, som betyr voldsomt mange små hjul, fjærer, og pinner overalt. La eventuelt en børsemaker ta jobben.
Alt i alt
Chiappa har ganske lang erfaring med å bygge svartkruttrevolvere, kopier av eldre våpen, hagler, rifler, og alt mulig annet. Rhinoen er såvidt oss bekjent det første originale designet selskapet produserer. Resultatet er overraskende bra; faktisk ganske imponerende. Selv med lav vekt føles våpenet bunnsolid, og kontrollene virker svært robuste. Presisjonen er god, og rekylen må bare kunne kalles eventyrlig.
Prismessig ligger en ny Chiappa Rhino i dag på rundt 16 000 kroner. Det er dyrere enn innstegsmodellene av S&W 686, men langt billigere enn en del Manuhrin-revolvere og den slags. Om den er verdt prisen kommer an på prioriteringene dine. Til NSF-programmene den er lovlig i lider Rhinoen under et litt vel tungt avtrekk. Samtidig skal du lete lenge etter en revolver du kommer raskere tilbake på målet med, som kan være en fordel både i feltløypa og dynamisk skyting. Den vekker i alle fall oppsikt – og du risikerer nok at det er mange som har lyst til å prøve et par skudd!
